![[info]](http://l-stat.livejournal.com/img/userinfo.gif?v=88.8){kind=small}
Nynorsk – nødvendig eller ikke?
Et foredrag om nynorsk.
Ivar Aasen, en bondesønn fra Ørsta som trasset 403 mil til fots for å samle dialekter og uttrykk fra hele Norge i midten av 1800-tallet i håp for å skape et nytt skriftspråk til den norske befolkning som den gang hadde en stor dansk innflytelse i landet sitt. Aasen forutså aldri at hans verk skulle bli så lite verdsatt 150 år senere.
24. mai 1907 ble nynorsk offisielt innført i Norge, og siden den tid ble skriftspråket bare mindre og mindre brukt. Vi har hatt mange debatter om akkurat dette, skal vi, eller skal vi ikke, beholde nynorsk? Enkelte mener at det er bortkastet tid å lære nynorsk, når de heller kan bruke tiden sin på å lære seg (for eksempel) matematikk. Dette er jeg for så vidt enig i, i realiteten vil mest sannsynlig ingen ha bruk for nynorsk etter at de er ferdig med videregående skole. I tillegg er det en del som faktisk sliter med bokmålet sitt, og da er det jo nesten ulogisk å tvinge disse til å lære seg nynorsk?
Staten krever at 62 prosent av den norske befolkningen skal ha ”lært” nynorsk, når statistikken viser at kun 13 prosent av hele landet bruker nynorsk som hovedmål. Nynorsk burde være et tilbud på skolen for de som vil ta faget frivillig, men ingen burde bli tvunget til å lære seg sidemålet. Jeg tror at det vil være få som velger dette faget, men at de som hadde valgt ville få godt nytte av det og antakeligvis gjøre det bedre i faget om de visste at de hadde et valg. Skolene kunne for eksempel ha enda en ”Fremmedspråk”-klasse hvor de lærer om nynorsk?
Noen mener også at nynorsk bør bli fjernet helt, og jeg synes at det ville bli for dumt ovenfor de som faktisk snakker nynorsk og har det som hovedmål. Hva skal vi gjøre? Be de om å tilpasse seg? Nei, nynorsken er en del av kulturen vår. Den har en stor betydning i den norske historien og det norske folket. Jeg tenker at det er sikkert derfor nynorsk er et obligatorisk fag, fordi Norge vil føre skriftspråket videre slik at folk ikke glemmer det.
Men dessverre tror jeg nok at om vi faktisk tenker over det, la oss si om hundre år, så vil de fleste i verden snakke ett likt språk, og språket norsk vil nok ikke være det samme som den var i 2009.
Men som jeg nevnte tidligere er det noen som mener at det er bortkastet tid å lære seg nynorsk, men la oss sette oss selv i en situasjon hvor du har blitt en advokat og året er 2067. Du er en utrolig dyktig advokat og alle vil gjerne ha deg som forsvarer osv. MEN, en dag mottar du et brev fra en gammel dame, og dette brevet er på nynorsk. Hun tilbyr deg en stor sum av penger, men du forstår ingenting av hva hun nettopp skrev. Du blir nødt til å takke nei, og angrer deg for at samfunnet du vokste opp i kuttet ut nynorsken.
Det jeg ville fram med dette eksemplet, er at det kanskje holder med å skjønne og forstår nynorsk. Fordi de fleste dialektene i Norge er mer lik nynorsk enn bokmål uansett. Enkelte vil likevel stille spørsmålet: ”Men hvorfor skal vi ha to nesten helt like skriftspråk i Norge?” eller ”Ja men, nynorsk er jo så kjedelig! Jeg vil bruke tiden min på noe annet!”, fordi diskusjonen om dette aldri tar slutt. Skal vi liksom slutte å lære oss det bare fordi at det er kjedelig? Jeg vil gjerne slutte å lære om Jesus Kristus og hvordan en celle deler seg og blir til en organisme fordi det er det jeg synes er kjedelig, men dette handler om kunnskap. Alt av kunnskap vil før eller siden bli nyttig senere i livet. Og forresten tror jeg det handler mer om latskap enn kjedsomhet, i hvert fall hos ungdommene nå til dags.
Min konklusjon er: Behold nynorsk, men gjør det valgfritt. På den måten vil kanskje flere interessere seg i det, og faktisk gjør det bra i faget.
(Aldri hadde jeg trodd at jeg noen gang kom til å forsvare nynorsk, ble egentlig helt sjokka selv.)
bored
